Heliski i Canada
Ord og bilder Erlend Sande
Er det virkelig mulig at verdens beste pudderkjøring foregår sammen med amerikanske bestefedre på utleieski?
– Dette er den viktigste tingen, så derfor skal vi øve om og om igjen: Dere trykker tre ganger, for å slå enheten over på søk. Hvis dere gjør det, er dere en del av redningsoperasjonen, hvis ikke, er dere en del av ulykken. Dan Griffith har vært heliskiguide i 25 år og vet hvordan han skal spissformulere seg. Canadian Mountains Holidays er verdens største heliskiselskap, og vi har vært gjennom verdens grundigste sikkerhetsbrief før vi skal ut og fly. Bell-helikopteret har plass til 10 personer. Vi har hilst på skikompisene våre for de neste fire dagene, godt voksne amerikanere, flere av dem i heldresser fra forrige gang slike plagg var på moten. Vi stikker oss ut på de fleste vis, vi er yngre, blakkere og vi insisterer på å lempe våre egne ski om bord i skikurven, i stedet for utleieskiene som er inkludert i pakkeprisen.
– Det funker sånn at jeg kjører først, og så følger dere på. Hold et øye med kompisen! Så er vi i gang. Guiden Dan, som også har klatret Seven Summits på ett år, svinger nedover i rytmiske kortsvinger. Gjengen følger etter, kloss inntil sjefens spor, men uten å krysse det. Det er displinert pudderpumping. Ingen kjører seg vill i skogen. Og vi sparer snø, slik neste gruppe kan finne sin usporede snø, femti meter til side for vårt spor.
Nakusp er en småby mellom Nelson og Revelstoke, midt i det indre av British Columbia. Landskapet ser ut til å være skapt for skikjøring. Kootenay-fjellene har bratte skogkledte lier, spisse alpine fjell og snømengder som få andre steder i verden. Noen mil lengre nordøst, i fjellområdet The Bugaboos, kjørte verdens første heliskiturister puddersvinger allerede i 1965. Den østerrikskfødte guiden Hans Gmoser hadde pønsket på hvordan han skulle få med seg skientusiaster opp i
disse utilgjengelige fjellene, og kommet opp med idéen som for alltid skulle lage griller i hodet på løssnøentusiaster: La oss frakte dem inn med helikopter! Han kalte selskapet Canadian Mountain Holidays (CMH). Villmarksområdene i British Columbia må ha framstått som uendelige den gangen. Det gjør de forsåvidt fremdeles. Vi blir fløyet inn i områder som ville vært dagsmarsjer unna, om vi skulle gått på ski. Men selv her begynner det å bli trangere om plassen. CMH har 12 ulike lodger i disse fjellene, og i tillegg finnes en rekke andre heli- og catskioperasjoner. Det deles ikke lengre ut nye tillatelser. Om markedslederen skal vokse mer, må de kjøpe opp konkurrenter.
– Vi går mer eller mindre på tærne rundt problemene her, sier Daniel Zimmermann, en ny guide som har overtatt gruppen vår. Høyt til fjells i British Columbia kan du kjøre løssnø hver dag om vinteren. Ikke bare snør det mye, temperaturen holder seg stort sett under null, slik at føret holder seg. Heliskiselskapene i dette området har en statistikk andre kan drømme om. De har lært å takle snøvær og flyr så og si hver eneste dag i sesongen. Problemet med den stabile temperaturen er at snøen aldri blir gjennomsmeltet. Er det først kommet en skummel lagdeling kan skredfaren vare lenge. Nå har vi et slikt lag under det fristende pudderlaget på toppen.
– Jeg må bare beklage at jeg ikke kan ta dere med opp i det beste terrenget, sier den sveitsiske guiden.
Kjøringen oppe i det høyalpine landskapet er ganske forsiktig. Det er i flateste laget til å bli skikkelig gøy. Vi må nøye oss med å ta inn utsikten av tinder, spir og karakteristiske spines – de vertikale snøryggene som storfjellskjørere kaster seg utfor i ski- og snowboardfilmer. Det er nede i skogen det skjer. Vi blir raskt leie av å imitere guidens rytmiske pudder 8-svinger og lengter etter å slippe på fart, sneie innom små dropp og leke med terrenget. Særlig Vegard Birkeland, skibums i Fernie, blir utålmodig.
– Vi venter til de har kjørt, foreslår Vegard. Det viser seg å fungere glimrende: Vi lar gruppa kjøre, tar bilder i åpningene på toppen og for så å sette full fart for å ta igjen de andre. Til slutt står alle sammen i bunnen, glisende, mens vi venter på et nytt løft. Favoritten er området de kaller Pleasure Center, der du kan sikte inn linjen i passelig brede gater og føle at du nærmest flyr gjennom furuskogen.
Luksusen stanser ikke med silkemyk pudder, helikopter og treretters middager. Nakusp er velsignet med en naturlig varm kilde, et naturlig sted å avslutte skidagen. Det kjennes som kroppen går i oppløsning i skåldvarmt vann, mens vi og prater om dagens opplevelser. En far og sønn fra Minnesota synes det er moro å treffe nordmenn.
– Vi er på en ukes ferie pleide å gjøre forskjellige ting, bjørnejakt i Alaska blant annet. Men etter at vi var på heliskiing første gang, har det ikke vært noe mer diskusjon om hva vi skal gjøre, forteller sønnen, som jobber i reklamebransjen.
80 prosent av gjestene er menn, noe selskapet jobber med å endre. Analysen er at damer tror heliskiing er for slitsomt og for farlig. Global oppvarming er ikke noe tema blant gjestene som dupper i den varme kilden. At helikoptere bruker fossilt brensel og slipper ut CO2, kommer man ikke unna, men CMH jobber likevel hardt for å skape en miljøvennlig profil. Minikraftverk sørger for strøm på flere av anleggene, botanikere er ansatt for å passe på artsmangfoldet, og det jobbes med å unngå sløsing av helikopterdrivstoff.
– Vi har en svak skikjører i gruppa, sier guiden over radioen. Sånn er det med den saken. Vår venn fra New Mexico har stadig nytt skiantrekk, men skiferdighetene står
ikke i stil. Etter lunsj går det veldig smått. Han faller stadig om og bakser i den dype snøen. Det er bare å takke ja til tilbudet om å bli fløyet tilbake til basen. CMH Kootenays har rykte for tøft terreng, nettsiden advarer om at dette er for de erfarne skikjørerne. Gjennom fire dager med skikjøring og fire treretters middager blir vi godt kjent med gruppa vår. De er advokater, leger og entreprenører. Et par har kommet fra California i sitt eget fly. Mange av dem er lojale CMH-gjester, gjengangere som sørger for at enkelte lodger er utsolgt lenge før sesongen. Noen av dem har sesongkort i anlegg i USA, for andre er dette den eneste skiferien i år. En forretningsadvokat fra Chicago stiller på eget telemarkutstyr og høster stor beundring fra de andre.
Før vi drar ut på ski får vi utdelt hver vår sender/ mottaker. Vi bllr ikke oppmuntret til å ha med egen sekk, i stedet deler gruppa på to “guest packs”, noen velbrukte lefser som inneholder søkestang, spade og radio. Uvant for oss frikjørere som er vant til å klare oss selv. Den enslige guiden som er med gruppa kjører alltid først. Sikkerheten er basert på at det alltid er andre grupper og guider like i nærheten. Gjennom fire dager er det bare korte øyeblikk med solskinn. For det meste er det overskyet eller snøvær. Det typiske er landing på toppen av en skogsås, for å kjøre 500 til 800 høydemeter ned gjennom skogen, gjerne i ett strekk. CMH vet at andre selskaper tilbyr mer ekstreme opplevelser. Samtidig har de stor selvtillit på at de leverer varene. Pakken av sikkerhet, komfort, terreng og snøkvalitet er vanskelig å slå.
Utover den siste dagen fylles det stadig på med snø og etter lunsj slås gruppene sammen og nye ansikter dukker opp. Det viser seg å være helikoptermekanikeren og kona til den ene guiden som er invitert om bord, siden mange av gjestene har returnert. Nykommerne er oppglødde over opplevelsen, og vi kjører noen av de stiligste linjene i blodfersk pudder. Er dette verdens beste skikjøring? Tja, det kan ikke være langt unna. Det er så bra som det blir. Det er vanskelig å gjøre noe annet enn å smile fra øre til øre og bruke de største ordene i vokabularet. Selv om guiden Dan Griffith tøyer det siste i lengste laget.
– You´re the best group I´ve ever skied with. In 25 years!
Replikken henger et øyeblikk i lufta, mens vi kikker spørrende på hverandre. Før ansikten til guiden sprekker opp i et rått, smittende flir.
Canadian Mountain Holidays
Canadian Mountain Holidays er verdens største heliskiselskap med 12 ulike lodger i innlandet i British Columbia: Bugaboos, Cariboos, Adamants, Monashees, Bobbie Burns, Gothics, Revelstoke, Galena, Kootenay, Valemont, McBride og Silvertip. Områdene CMH har tilgang til er tilsammen 16.000 kvadratkilometer, omtrent en tredel av arealet til Sveits. Mange av lodgene har ikke vei om vinteren. De fleste av pakkene til CMH er sjudagersturer, men det finnes også tre-, fire, -fem og tidagersopplegg. Det finnes også spesialopplegg og temauker. Gjestene hos CMH har transport fra flyplass, alle måltider, lån av ski og skredsøker inkludert. Du er også garantert et visst antall høydemeter. Prisene ligger fra 20.000 kroner for et firedagers opplegg. I motsetning til en del andre heliskiselskaper, tilbyr ikke CMH dagsturer. Selskapet har egen representant i Norden, og reiser hver høst på turné i norske byer for å markedsføre seg mot norske løssnøentusiaster. Mer info på: Cmhnordic.com
